Om det å få tiden til å stå stille

De aller fleste av oss lever i en travel hverdag, meg selv inkludert. Jeg hadde liten tid på veien til jobb på Lilløyplassen naturhus på Fornebu i forrige uke og hastet gjennom naturreservatet. Jeg så mer på klokken og bakken foran bena mine enn inn i naturen. Så hørte jeg det, et lite knekk i noen grener i skogen et stykke unna, alle tanker stoppet opp, jeg sakket farten og sto tilslutt helt stille på stien i solen. Fuglekvitteret returnerte til bevisstheten min og jeg kjente en mild vind fra vest over kinnet. Tiden sto stille, så hørte jeg det igjen, klover i gresset. Jeg ble stående. Jeg kjente pusten min gå rolig, pulsen gikk ned. Solen varmet. Nesten glidende kom han frem på siden av meg, rådyrbukken, han som bor her inne i reservatet året rundt. Han kikket undrende på meg før han forsvant inn i takrørskogen. Jeg smilte og gikk videre. Kikket på klokken, kun 6 minutter hadde gått, men jeg bar med meg en ro resten av dagen.

I disse dager som går så fort for alle, er det klokt å stoppe opp innimellom, og la tiden stå litt stille.

Foto: Randy Gunnar Lange- Fornebu Apr 22. 2015